Ja, men

Når vi snakker og tenker bruker vi ord, så meningen og det underforståtte budskapet i vanlige ord er essensielle for hvordan vi er, men hva så?

Da jeg var mindre var jeg med på teater, og vi hadde en improvisasjonsøvelse. Den gikk ut på at vi fikk en enkel rolle hver og så skulle improvisere en dialog og handling. Det ble en tydelig tautrekking i to retninger;

• Hvordan går det med deg etter at huset ditt brant ned?
• Det var litt vanskelig, men så vant jeg en million i lotto.
• Det var da bra, men hvorfor gav du bort alle pengene?
• Jo jeg syntes synd på de fattige, men nå har jeg fått tilbake litt av pengene så jeg slapp å bli fattig selv.
• Jeg hørte din søster nevne det, men hvorfor brukte du alle pengene på ny bil?

Hva gjør ordet men med disse setningene? Mer eller mindre bevisst så ødelegger ordet integriteten til det som ble sagt før. En fantastisk hersketeknikk (spesielt i møter) er å si 'Jeg ser ditt synspunkt, men ...'. Denne fungerer bra fordi du kan si at den andres synspunkt er feil, uten å begrunne hvorfor og på en sosialt akseptert måte. Du kan også stjele/ødelegge noens gode idé: "Det var en god idé, men den kommer ikke til å fungere fordi...".

Ordet 'men' er altså et ord man må være litt forsiktig med å bruke, men det finnes tilfeller der det er nyttig.

Ordet 'men' er altså et ord man må være forsiktig med å bruke. Det finnes likevel tilfeller der det er nyttig.

Disse to setningene har samme budskap, og litt forskjellig fremtoning. Improvisasjonsøvelsen vår ble gjentatt med én justering: Instruktøren la ned forbud mot ordet 'men'. Resultatet ble slående mye bedre, det ble hendelser med en naturlig flyt, og bedre atmosfære i dialogen.

Godt nytt år alle sammen!