Informasjonsinnhold

Tidligere denne uken var jeg på et møte om universitetspolitikk (og fikk en veldig god hotel-lunch), og kom til å reflektere over begrepet 'Informasjonsinnhold' (Information content). Jeg er klar over at dette ordet kanskje ikke er så vanlig, men jeg trenger et navn på ideen, så jeg valgte 'Informasjonsinnhold'.

Dette er sterkt knyttet til det matematiske begrepet informasjonsentropi (information entropy), men det er en annen historie.

Så hvorfor satte en dag med møter og politikk meg inn på dette sporet? Vel, når man leser politiske dokumenter, eller hører folk snakke, er det ofte det står hele avsnitt uten informasjon. Det er vanlig å skrive om ting som alle vet godt, slik som ...utdanning er viktig på et universitet... Litt mer komplisert ser man ofte setninger som bare innfører ny terminologi (nye ord), og hvor hele steningens forklaringspotensiale blir brukt opp i innføringen av nye ord.

Et tips her er å prøve å skrive hva vi mener ikke er sant. Hvis du ikke klarer det, så er det vi startet med en tautologi (en automatisk sannhet uten informasjonsinnhold). La oss ta for oss en strategi; de inneholder vanligvis: "Vi skal bli større, øke kvaliteten og effektivisere". Hvem er det som ikke vil dette? "Vi skal bruke ressurser nå på å bli mer effektive langsiktig" inneholder i det minste noe informasjon. I en strategi ender man lett opp med å prioritere alt opp, men da er det ikke lenger noe informasjon. Man bør kunne lese ut av en strategi hva som skal prioriteres ned. Det er der prioriteringsarbeidet ligger, alle kan være enige om at noe må prioriteres opp. (Ja, det hadde dog vært veldig ufin lesning å lese et strategidokument som bare sa hva man ikke skal fokusere på...)

Når definerte jeg for meg selv denne ideen første gang? La meg fortelle en kort historie fra da jeg var liten, jeg var nok et litt vanskelig barn å oppdra :) Jeg hadde hørt om hvordan oppladbare batterier ofte mistet sin kapasitet ettersom tiden gikk, og at det var viktig å lade dem helt opp og helt ut (i hvert fall de første gangene). Så jeg spurte min far om hvordan dette hang sammen. Han svarte med at batteriet hadde hukommelse, at det husket det forrige øverste og nedeste punktet det hadde blitt ladet til, og ikke fungerte så godt utenfor dette intervallet. Dette er en mental modell av batteriet som jeg ikke var helt begeistret for, selv om den fungerte for ham. Så hva følte jeg at var feil med den? Hukommelsesparallellen kan brukes til å gjenfortelle det vi allerede vet, men kan den brukes til å vite noe mer? Er det en forklaring?

Med ordet forklaring forstår jeg en beskrivelse av fenomenet som kan brukes til å forstå flere momenter enn man allerede gjør, og forutsi hva som vil skje i fremtiden (prediktiv kraft). Eksempel: En stamme merker seg at solen står opp hver morgen, og går ned hver kveld. De prøver å forklare hvorfor, og kommer frem til at det er en Supersjel som sitter på den ene siden av himmelen og blåser i solfløyten sin. Solen kan ikke motstå disse herlige toner, og bare må forfølge lyden. Når solen kommer for nærme Supersjelen så slutter han å spille (fordi det blir for varmt). Solen blir da så trist at han mister sitt lys, mens han drar hjem igjen til andre siden av himmelen for å komme seg til hektene. Neste dag skjer det samme om igjen.

Stammen kaller dette forklaringen på solens vandring, men vi kaller dette noe annet. Hva er feil med denne 'forklaringen'? Den er ikke noe bedre enn å si: Solen står opp hver morgen, går over himmelen og så slukner den. Resten av historien gir ikke noe som kan brukes til å trekke flere konklusjoner. Når man ser en måneformørkelse må man finne på en helt ny historie. Slike historier har sin verdi, men kun som kunst og huskeregler (og religion).

En forklaring kan være at jorden er en rund planet, som går rundt solen. Når det blir måneformørkelse ser vi at jorden blokkerer lyset fra solen, fordi jorden beveger seg rundt solen (og månen rundt jorden). Vi får ett nytt konsept med at himmellegemene er (ca runde) baller som beveger seg i (ellipser) sirkler rundt hverandre, som gir mer innsikt i fenomenet enn hva vi hadde fra våre observasjoner.

I samme sjanger er utsagnet fra Thales (gresk filosof): "Alt er vann." Hva skal dette bety? At alt kan drikkes? Nei, han mener det mer generelt, filosofisk "vann er det som er Alt". Det definerer en ny bruk av ordet 'vann'. Men hva er vitsen, hva hjelper det å vite at "alt er vann"? Ingenting.

Sterkt knyttet til dette ligger ideen 'naturlig klassifisering' (i motsetning til 'kunstig klassifisering'). Naturlig klassifisering sier noe målbart om verden, slik som bakterie mot virus. Her er det et tydelig skille, og dette skille er viktig med tanke på behandling, symptomer og smitte. Kunstig klassifisering er mer en huskeregel, det kan være vanskelig å si helt tydelig om noen har ADHD. Her har vi en glidende overgang, og en mer eller mindre tilfeldig valgt skillelinje mellom hva som skal til for å få diagnosen ADHD, og leger kan meget godt være uenige i vanskelige tilfeller. De som kommer over 'kneika' og får diagnosen kan være at burde ha samme behandling som de som akkurat ikke kommer over kneika.

Hvis noen har gode (eller bare bedre enn mine) eksempler på disse ideene må dere gjerne poste dem her!

Post scriptum: Da klarte jeg å poste et innlegg denne helgen også! (Jeg har som mål minst 1 innlegg annenhver helg.)