I dag tidlig, vel vitende om at jeg
allerede var sen med å stå opp, begynte jeg å jobbe med
masteroppgaven min (liggende i sengen med lukkede øyne). Tankene
beveget seg fort over på enda vanskeligere tema; som livet og
epistemologi (læren om sannhet/hva man kan vite). Plutselig traff en
idé meg, og gav meg en parallell jeg nå vil fortelle.
På lørdag var det en som spurte meg
'Hva er egentlig tyngdekraft?'. Dette var et argument for å
si, 'Hva vet vel vi? Ingen sikker kunnskap finnes.' Et veldig
effektfullt og litt irriterende argument i enhver debatt. Selv om man
svarer på det, eller tøyser det bort så ligger det fortsatt igjen
i bevisstheten til de som er med på debatten om at svaret ikke var
helt bra.
I militæret tok jeg exphil (filosofi)
og vår lærer spurte oss, 'Hva er egentlig
en kopp?' Vi vet alt som er verd å vite om en kopp, en kopp er et
velforstått objekt, gjerne med hank og til å drikke av. Men hvis
jeg viser deg en kopp med en halv hank, eller ingen hank? Du kan få
lyst til å svare 'Dette er ikke en kopp', eller 'Dette er en kopp
uten hank' (d.v.s. Nei/Ja). Hva med en med hull i bunn så alt renner
ut før man får drukket noe? Hva med en med hull halvveis oppe så
koppen kun kan fylles halvveis? Folk flest er uenig om når en kopp
slutter å være en kopp.
Så
vet vi da noe i det hele tatt? Burde vi ha en presis definisjon av en
kopp, som tok i bruk både fysiske karakteristikker og hva den skal
brukes til? Ja. Nei. Hvis noen kommer med en kopp med en knust hank
og med hull midt på koppen så halvparten renne ut og spør deg: 'Er
dette en kopp?' Da er det lov å svare 'Du er teit.' (Det er
riktignok det eneste spørsmålet i verden det er lov å svare
slik...)
Det er
ikke så farlig om det er en kopp, det er ikke det som er spørsmålet.
Spørsmålet er noe annet, som man vanligvis tolker ut i fra
konteksten (dekker man på bordet eller har man loppemarked), eller
finner ut ved å spørre etter presiseringer. Ordet kopp er en såpass
vag idé,
at hvis noen tar frem denne halvt ubrukelige gjenstanden og
insisterer på å spørre 'Er dette egentlig
en kopp', men nekter å presisere sitt spørsmål, så er feilen hos
dem.
For å
oppsummere, 'Hva er egentlig
tyngdekraften?' er et såpass dårlig spørsmål at den som spør bør
fortelle hva han eller hun er ute etter, fordi idéen og konseptet
tyngdekraft er for vagt. Spørsmål som er bedre vil for eksempel
være 'Hvordan fungerer tyngdekraten lokalt på jordoverflaten?',
'Hvordan fungerer tyngdekraften mellom to ting langt unna
hverandre?', 'Hva er det som formidler tyngdekraften?'.
Du har i bunn og grunn rett. Jeg hadde ingenting å utsette på forrige innlegg, men her synes jeg samtidig du bommer på eller overser et viktigere poeng.
ReplyDeleteFilosofer er opptatt av begrepet sannhet, på tross av at dette er et dårlig begrep. Sannhetsbegrepet igjen tvinger deg til å ta stilling til alle spørsmål eller påstander som enten sanne eller usanne, som en binær. Dette gir endel trøbbel, som du har gode eksempler på, ifbm 'Er dette en kopp?'.
Samtidig er det ingen tvil om hva det korrekte svaret på spørsmålet er. Det er endel forventninger til en kopp, både med tanke på funksjon, utseende, materiale osv. I bunn og grunn har folk en forventning knyttet til en kopp, og denne er i grove trekk noenlunde lik hos de fleste. Når noe i vesentlig grad avviker fra forventningene knyttet til en kopp, så føler vi oss nødt til å presisere det.
'Er dette en kopp?' (med hull i)
'Ja, men den er lekk.'
'Er dette en kopp?' (i dukkestørrelse)
'Ja, men den er skrekkelig liten.'
'Er dette en kopp?' (skål)
'Nei, men det går an å drikke av den likevel.'
Saken er at det å behandle 'kopp' som en binær sann/usann er nonsense. Kopp har en drøss med parametere eller forventninger knyttet til seg, som i at den kan inneholde ting, kan drikkes av, har hank, er formet på en bestemt måte, er dimensjonert på en viss måte, osv. Kopp er en fin forkortelse for et bestemt sett av verdier for disse parametrene. For små avvik er fremdeles 'kopp, MEN!' den beste måten å beskrive, for eksempel om det er et hull. For større avvik bruekr man ikke lengre begrepet kopp, men noe annet som kortere oppsummerer. Det er alt i alt helt klart at den mest sanne beskrivelsen av objektet er xyz-koordinater for hvert enkelt atom, og her slipper du alle filosofiske liksomparadokser, men det er også klart at det er en helt uhensiktsmessig beskrivelse.
I neste rekke bunner dette ut i det som virkelig er viktig. Det er forskjellen mellom sant/usant (dårlige kategorier som folk flest inkludert filosofer liker) og bra/dårlig prediktiv kraft (eneste verdifulle beskrivelsen). Dette har vi helt sikkert snakket om og jeg orker ikke å skrive noe om det i det helt håpløse kommentarfelt-UI'et her, men det forløser alle spørsmålene du stiller.
Jeg er enig i at binær sann/usann ikke er så viktig som filosofer skal ha det til. Med tanke på hvordan hjernen fungerer er ofte assosiativ intelligens bedre enn deduktiv for å studere våre begreper.
ReplyDeleteAt prediktiv kraft er én verdifull beskrivelse av sannhet skal jeg være enig i. Kanskje jeg må ta en post om det óg :)