Besøk nummer 1
Du ringer på. Døren er elegant mørk
blå. Den åpnes og innenfor står en herremann med strak rygg og et
fast håndtrykk, kledd i strøken silkedress, med den øverste
skjorteknappen åpen så han ser akkurat passe uformell ut. I entreen
står skoene lina som militære kadetter, og mens han tar i mot ditt
ytterplagg kan du ikke unngå å bli litt nervøs over hvor du skal
sette skoene.
En kort gang, med en dør tydelig
markert 'bad', leder deg inn i stuen, eller leveværelset. Du trekker
frem vinen du hadde med til verten, en god 05'årgang fra Burgund.
Han tar høflig i mot, men blikket flakker et øyeblikk. Du er den
siste tilbords, og unngår såvidt å sette deg da du merker at alle
andre står bak sin stol. Ventende studerer du de blankpolerte
stolene i massiv mahogney og det enorme glassbordet dekket av en
skinnende hvit duk og sølvservise.
Besøk nummer 2
Du ringer på. 'Kom
inn, det er åpent' hører du noen rope. Døren sitter litt fast, da
hengslene er litt rustne, og en sko faller ut når du endelig får
åpnet den. Så kommer han til syne, med forklet på seg og litt mel
på kinnet. Øynene lyser opp av glede når han ser deg, og han
småløper bort og omfavner deg. 'Hvordan har du det? - spør han.
'Bra' svarer du litt automatisk, men i motsetning til mange andre som
stiller dette spørsmålet stopper han opp for å høre på hva du
har å si.
Han drar deg videre
inn i huset, til stue/kjøkkenet. Et bord står dekket midt i rommet,
med to enorme sofaer rundt. 'Sett deg, de andre har ikke kommet enda,
vil du ha noe?' Du husker vinen du hadde med og tar den frem, hvorpå
han blir veldig begeistret 'Minner meg om den gangen i Burgund,'
starter han mens du synker ned i en sofa. 'Den gangen vi ikke klarte
å smake forskjell på rød og hvit.' Mens minnene flommer tilbake
kommer en sort katt og legger seg i fanget ditt.
De sier at et bilde
sier mer enn tusen ord, men så kan jeg ikke tegne da. Moralen får
dere finne selv.
No comments:
Post a Comment